Ikke denne

Lymfekreft (eller på medisinsk norsk malignt lymfom) er en overordnet betegnelse for en stor gruppe kreftsykdommer som utgår fra lymfeceller (lymfocytter)1. Sykdommene vokser som regel i lymfekjertelen våre, men kan også forekomme i andre alle andre organer (som magesekken, tarmene, skjelettet, huden eller hjernen, benmargen og blodet), enten som del av spredning eller alene i disse organene. Lymfekreft er beslektet med andre kreftsykdommer som også utgår fra lymfecellene, da spesielt former for blodkreft og benmargskreft.1

Når vi skal informere om lymfekreft er det viktig å være klar over hvilken form for lymfekreft vi snakker om. Det er store forskjeller mellom de forskjellige sykdommene i gruppen lymfekreft, både hva gjelder hyppighet, typisk alder når sykdommen bryter ut, symptomer, behandling og utsikter til å bli frisk eller hvor lenge man kan regne med å leve.2

Variasjonen mellom de forskjellige former for lymfekreft gjør det vanskelig å komme med noen enkle sammenfatninger som gjelder for hver enkelt men samtidig er veldig detaljerte. Vi vil alltid oppfordre pasienter med lymfekreft eller pårørende som har spørsmål om deres egen sykdom til å rådføre seg med fagpersoner for denne kreftsykdommen.

Lymfekreft som gruppe er sjelden og utgjør ca. 4 % av alle krefttilfeller i Norge i året. Det er i 2019 ca. 1000 nye tilfeller av lymfekreft i Norge. Det er alltid noen flere menn enn kvinner som rammes av lymfekreft.3

Årsakene til lymfekreft er ukjent for de aller fleste pasienter. Det er ingen livsstilssykdom, dvs. at det lite i bruk av rusmidler (alkohol, tobakk, annet), ernæring eller andre valg av livsstil som forklarer forekomsten av lymfekreft. Likevel har forekomsten av lymfekreft økt de siste 50 årene, spesielt for enkelte former av sykdommen, uten at vi kjenner årsaken til det godt. Det er spesielt 3 forhold som kan gjøre en person mer utsatt for lymfom2:

  1. Vi vet at pasienter med sykdommer i immunsystemet (revmatiske sykdommer, auto-immune sykdommer, tilstander med dårlig immunforsvar, som f.eks. ved HIV sykdom eller etter organtransplantasjoner) er mer utsatt. Risikoen for de forskjellige sykdommene som kan være en slik type medvirkende faktor er likevel som regel ikke veldig høy og varierer fra en type immunologisk sykdom til en annen. Også her vil det være lurt å rådføre seg med spesialister for å få svar på hvilken risiko den enkelte har om man lurer.
  2. Noen infeksjonssykdommer øker risikoen for lymfekreft, men heller ikke her er sammenhengen slik at alle som har en infeksjon, får lymfekreft, snarere tvert imot, det gjelder noen. Den klareste sammenhengen er en sjelden type lymfekreft i magesekken som kan forekomme etter mange år med bakterien Helicobacter pylori. Noen ganger kan antibiotika være nok for å behandle denne typen lymfom. Sammenheng med noen uvanlige former for lymfekreft er også vist for sjeldne virussykdommer som Hepatitt C og HTLV1. Disse forekommer svært sjelden i Norge.
  3. Sjeldne arvelige sykdommer kan gi økt risiko for lymfekreft, men dette gjelder kun få tilfeller i Norge i året. Det kan forekomme flere tilfeller av lymfekreft eller andre kreftsykdommer i lymfesystemet hos nære slektninger av en pasient, men denne risikoen er generelt svært lav. Vi anbefaler derfor ikke at slektninger av pasienter med lymfekreft skal testes på noe særskilt vis.

Patogenese ved maligne lymfomer2

Lymfocyttene er de vesentlige cellene det adaptive immunforsvaret vårt (link). Modne lymfocyttene dannes i benmargen (både B-og T-lymfocytter) og thymus (kur T-lymfocyttene). B-lymfocyttene gjennomgår vesentlige deler av utviklingen sin også i lymfeknutene. Ferdig utlærte lymfocytter finnes i alle kroppens organer, men i hovedsak i lymfeknuter, milt og benmarg, der de utfører de sine oppgaver i det adaptive immunforsvaret. Utviklingen av lymfocytter er kompleks og involverer mange trinn som endrer lymfocyttenes arvestoff DNA. Kun slik kan kroppen lage de millioner av celler som skal til for å gjenkjenne alle tenkelige fremmede elementer fra mikroorganismer som virus og bakterier men også kreftceller, som truer helsen vår.

Vi vet i dag at feil som skjer under utviklingen av lymfecellene, spesielt feil i endringene i DNA strukturen til T- og B-lymfocytter under utvikling i benmargen, thymus og lymfeknutene, er vesentlige trinn i utviklingen av lymfekreft.