Ikon – demo

Oversikt over artikkelen:


Oversikt: Les mer her om hvordan man kan påvise lymfekreft. Det viktigste i utredningen er å ta en god vevsprøve og sende den til et spesiallaboratorium for sykdommer i blod- og lymfesystemet. Andre undersøkelser som blodprøver, røntgenundersøkelser og benmargsprøver.

Blodprøve

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

Beinmargsbiopsi

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

Vevsprøve

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

Røntgen

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

LAB

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

PET CT

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.

Teleskop

Når man mistenker lymfekreft, er det viktig å få tatt en 1. vevsprøve av den lymfeknuten eller det organet som er sykt. Dette kan være forandringer men ser eller kjenner hos pasienten ved vanlig undersøkelse, eller forandringer som synes på røntgenbilder.