Behandling

Siden det er mange forskjellige former for lymfekreft, er det ikke mulig å si noe om behandling som gjelder for alle. Det følgende er en forenklet sammenfatning som skal gi en oversikt over vanlige behandlingsopplegg ved de tre hovedgruppene av lymfekreftomtalt ovenfor (oversikts kapittelet). Behandlingen må også ta hensyn til pasienten helse, alder og egne ønsker.

For mange pasienter med lymfekreft kan deltagelse i studier være aktuelt.


Lavgradige Non Hodgkin lymfomer:

De vanligste formene i denne gruppen er follikulære lymfomer og marginalsone lymfomer. Disse er en sjelden gang lokalisert bare et sted, i en lymfeknute eller et organ (spyttkjertler, magesekk, tårekjertel eller liknende). Da kan strålebehandling med forholdsvis lave doser alene være helbredende behandling.

En sjelden gang kan marginalsone lymfom i magesekken behandles med antibiotika rettet mot bakterien Helicobacter pylori.

Som regel er disse sykdommene utbredt, altså stadium II eller mer nå de oppdages. Da er helbredelse ikke mulig men overlevelsen likevel forventet å være god for de fleste pasientene. Det gjelder da å holde sykdommen i sjakk med behandling, men kun om det er nødvendig. Dersom sykdommen ikke vokser eller ikke gir symptomer, vil man ofte vente med behandling. Det kan hos noen ta mange år før behandling blir nødvendig. Når pasienten trenger behandling, vill effekten ofte være god og vare en stund før ny behandling blir nødvending. Mange pasienter med lavgradige Non-Hodgkin lymfom lever i opp mot 20 år og noen lenger enn det.

Dersom behandling skal gis, begynner man gjerne med det mest skånsomme alternativet. Dette er per i dag immunterapi med Rituximab alene. Dersom sykdommen utvikler ser mer aggressivt, eller kommer tilbake kort tid (1-2 år) etter behandling med rituximab, vil man ofte velge rituximab (eller annen immunterapi) sammen med forskjellige typer cellegift. Rituximab kan også gis som vedlikeholdsbehandling hver 2.-3. måned for å holde sykdommen i sjakk etter kurer. Det er mange forskjellige typer cellegift som er effektive i denne gruppen av lymfom. Disse kan brukes etter hverandre ved påfølgende tilbakefall. Noen ganger kan såkalt høydosebehandling med stamcellestøtte eller allogen stamcelletransplantasjon være aktuelt. Strålebehandling er også en god mulighet for mange pasienter med denne gruppen lymfom.

Det kommer stadig nye medikamenter mot denne typen lymfekreft, så muligheter for studier bør alltid overveies.

Aggressive Non-Hodgkin lymfomer:

Denne gruppen behandles i utgangspunktet med intensiv kjemoterapi med mål om å kurere pasienten. For de fleste, de med lymfomer av B-celle typen, vil immunterapi med Rituximab legges til. Typen cellegift kan variere mellom undergruppene av lymfom, men er generelt intense kurer som man vet må til for å kurere flest mulig.

Typer kurer ved diffust storcellet B-elle lymfom, den vanligste typen aggressivt Non-Hodgkin lymfom, er R-CHOP og varianter av det. Burkitt lymfom behandles gjerne med såkalte blokk kurer, også de kombinert med Rituximab.

For mange pasienter er det aktuelt å supplere med strålebehandling etter kjemoterapi. Noen pasienter som er under 65-70 år og friske nok til å tåle det, skal ha høydosebehandling med autolog stamcelle støtte etter kjemoterapi for å redusere risikoen for eller utsette tilbakefall. Dette gjelder de fleste såkalte T-celle lymfomer og mantelcelle lymfom. Mantelcelle lymfom kan også få vedlikeholdsbehandling med Rituximab etter behandling.

De fleste pasientene med aggressive Non-Hodgkin lymfom blir friske etter første runde med behandling. Sannsynligheten for dette varierer med type lymfom. Noen kan få ny behandling ved tilbakefall, men utsiktene til helbredelse er da vanligvis en god del dårligere enn første gang. For å kurere flest mulig, er både høydosebehandling med autologe stamcelle støtte og allogen stamcelle transplantasjon en mulighet hos yngre. Siden utsiktene med standard behandling ikke er så gode, bør man også vurdere om det finnes studier med nye behandlingsformer.

Hodgkin lymfom:

Hodgkin lymfom er en kreftsykdom med god prognose, også for pasienter med avanserte stadier. Siden de fleste pasientene er unge er det viktig å unngå overbehandling og unngå unødvendige komplikasjoner både under behandling og seneffekter som kan vedvare eller oppstå mange år etter behandling. Avhengig av stadium gis gjerne 2, 4 eller 6 kurer av forskjellig slag, de mest vanlige er ABVD eller eskalert BEACOPP. En PET-CT gjort underveis i behandlingen kan avgjøre hva slags og hvor mange kurr man bør ha. Strålebehandling er aktuelt for mange etter kjemoterapi, men på grunn av risiko for senskader (som ny kreft, hjertekar sykdom eller hormonforstyrrelser) brukes dette med forsiktighet.

Selv om de aller fleste blir kurert etter 1. gangs behandling, kan det hende behandlingen ikke virker eller at pasienten får et tilbakefall. Utsiktene til kurasjon med annen behandling er da fortsatt ganske gode, men som regel må en også gjennomføre høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Vedlikeholdsbehandling med et immunkonjugat (brentuximab vedotin) er aktuelt for noen av pasientene etter residivbehandlingen.

Selv ved 2. gangs residiv, også etter høydosebehandling, er det muligheter for behandling med nye medisiner mot Hodgkin lymfom, da spesielt brentuximab vedotin eller immunterapi med såkalte check-point hemmere (PD-1-hemmere). Disse stoffene er effektive, men det er usikkert om de kan helbrede pasientene. Hos pasienter som er unge og friske nok, vil en også vurdere muligheten for en allogen stamcelletransplantasjon.

Prognose1

Helt generelt kan man si at prognosen ved lymfekreft selv om de fleste pasientene har sykdommer i avanserte stadier og kan være meget syke i starten. Per i dag er relativ overlevelse sammenliknet med normalbefolkningen for alle pasienter med lymfekreft samlet 80 % etter 5 år. Dette varierer dog veldig med typen lymfom.

For lavgradige Non-Hodgkin lymfomer vil de fleste være i live opp mot 20 år eller mer. Mange vil ikke dø av, men med sitt lymfom.

For aggressive Non-Hodgkin lymfom er utsiktene for å bli varig kurert veldig god hos noen grupper (for eksempel diffust storcellet B-celle lymfom hos yngre opp mot 70 år og Burkitt lymfom ). For andre grupper av lymfomer og for eldre og pasienter med andre sykdommer som gjør det vanskelig å gjennomføre intensiv behandling, kan utsiktene være dårligere. Men også er her om lag 80 % av pasientene i live etter 5 år sammenliknet med normalbefolkningen. Dersom sykdommen ikke blir kurert etter 1. eller senest 2. behandlingsrunde, er levetiden ofte kort.

Pasienter med Hodgkin lymfom blir som regel varig kurert med 1. eller 2. runde av behandlingen. Utsiktene er dårligere for eldre pasienter og de md andre sykdommer som ikke tåler behandlingen godt.